Hodesmerter når bør du bli bekymret, og hva kan hjelpe?

hodesmerter rammer nesten alle mennesker i løpet av livet. For de fleste er plagene kortvarige og ufarlige. For andre blir smerten en fast følgesvenn som stjeler energi, søvn, konsentrasjon og livskvalitet. Mange går lenge uten riktig diagnose, og bruker bare flere og flere smertestillende. Da er det lett å føle seg både sliten og rådvill.

Samtidig finnes det god hjelp. Nøkkelen er å forstå hva slags hodepine man har, kjenne faresignalene og vite når det er lurt å oppsøke lege eller nevrolog. En presis diagnose gjør veien kortere til riktig behandling enten årsaken er muskelspenninger, migrene, medikamentbruk eller mer sjeldne tilstander.

Hva er hodesmerter, og hvilke typer finnes?

Hodesmerter er smerter som kjennes i hele eller deler av hodet, eller i ansiktet. Smerten kan oppstå brått eller gradvis, komme i anfall eller være til stede nesten hver dag. Noen ganger føles den trykkende og dump, andre ganger skarp, pulserende eller «lynende».

Faglig deler man hodepine inn i to hovedgrupper:

Primær hodepine hodepine uten påvisbar annen sykdom i bakgrunnen
Sekundær hodepine hodepine som skyldes en annen tilstand

Primær hodepine omfatter blant annet:

– Migrene ofte pulserende smerte, som gjerne sitter på én side av hodet. Mange blir lyssky, kvalme og lydømfintlige. En del får også synsforstyrrelser (aura) før anfallet.
– Spenningshodepine typisk trykkende, «bånd rundt hodet»-følelse. Ofte koblet til stress, anspent nakke og skuldre, lite søvn eller langvarig skjermbruk.
– Anstrengelsesutløst hodepine kommer i forbindelse med hard fysisk aktivitet eller seksuell aktivitet. Smertebildet kan variere fra mildt til kraftig.
– Klasehodepine svært intense smerter rundt det ene øyet, i serier (klaser). Ofte ledsaget av rødt øye, rennende øye eller tett/rinnende nese på samme side.

I tillegg finnes smerter som stammer direkte fra nerver i hodet, som trigeminusnevralgi. Da kan korte, men ekstreme smerteanfall i ansiktet utløses av små berøringer, tygging eller tannpuss.

Sekundær hodepine skyldes for eksempel:

– Infeksjoner i kroppen, som influensa eller bihulebetennelse
– Overforbruk av smertestillende (medikamentutløst hodepine)
– Skader i hode eller nakke
– Sykdom i hode- eller halsområdet, som søvnapné eller tannrotsbetennelse
– Blodpropp, hjerneblødning eller hjernehinneblødning
– Økt eller redusert trykk i hjerne- og ryggmargsvæsken
– Svulster i hjernen eller innenfor kraniet

Ved alvorlige årsaker har man nesten alltid andre symptomer i tillegg, for eksempel feber, stiv nakke, lammelser, synsforstyrrelser eller endret bevissthet. Da må man få hjelp raskt.

Røde flagg: når skal du oppsøke lege eller akutt hjelp?

Mange lurer på når hodepine bare er plagsom og når den kan være farlig. En enkel huskeregel er at varighet, endring og ledsagende symptomer er viktige tegn.

Du bør kontakte fastlege dersom du har:

– Nyoppstått hodepine som gradvis blir sterkere og nesten daglig
– En tydelig endring i en kjent hodepine, for eksempel sterkere smerter eller nye symptomer
– Hodepine som utløses av fysisk aktivitet eller seksuell aktivitet
– Hodepine kombinert med feber, nattesvette, uforklarlig vekttap eller uttalt slapphet
– Ny hodepine dersom du har tilstander som øker risikoen for sekundær hodepine, som kreftsykdom, hiv, høyt blodtrykk, grønn stær, rusmiddelbruk, graviditet, nylig fødsel, bruk av blodfortynnende medisiner eller alder over 50 år

I noen situasjoner må man reagere umiddelbart og ringe 113. Det gjelder særlig hvis:

– Hodepinen kommer plutselig og er ekstremt kraftig («verste hodepine i livet»)
– Hodepinen blir raskt verre etter en hodeskade, spesielt sammen med økende forvirring, sløvhet eller andre nevrologiske symptomer
– Hodepinen er kombinert med
høy feber og stiv nakke
mental forvirring eller bevissthetstap
dobbeltsyn eller andre akutte synsproblemer
kramper
lammelser eller nedsatt kraft i arm, ben eller ansikt
vansker med å snakke eller forstå språk

Når slike faresignaler mangler, og hodepinen ligner mer på tidligere milde anfall som går over i løpet av dagen, vil det oftest være trygt å avvente og følge med. Men ved gjentatte plager flere dager i måneden lønner det seg likevel å ta det opp med legen.

Utredning, egeninnsats og behandling som kan hjelpe

God behandling starter med god kartlegging. Mange leger anbefaler en enkel hodepinedagbok før konsultasjonen. Her kan man notere:

– Når hodepinen starter og hvor lenge den varer
– Hvor smerten sitter (panne, bakhode, én side, rundt øyet, ansikt)
– Hvordan smerten kjennes (trykk, pulserende, stikkende, «lyn»)
– Hva som utløser eller forverrer den (stress, søvnmangel, mat, alkohol, fysisk aktivitet, menstruasjon, skjerm)
– Hva som lindrer (hvile, mørkt rom, koffein, medisiner)
– Andre symptomer (kvalme, lys- og lydømfintlighet, tåkesyn, feber)
– Hvilke medisiner du tar, og hvor ofte

Denne oversikten gjør det enklere for legen å skille mellom ulike hodepinetyper og oppdage medikamentutløst hodepine, som ofte oppstår ved daglig eller nesten daglig bruk av smertestillende.

Videre utredning tilpasses funnene. For mange holder det med en grundig samtale og vanlig undersøkelse hos fastlege. Noen trenger henvisning til MR av hjernen eller vurdering hos nevrolog, særlig ved atypiske smerter, nevrologiske funn eller mistanke om sekundær årsak.

Behandlingen avhenger av diagnose, hyppighet og hvor mye hodesmerten påvirker hverdagen.

Vanlige tiltak er:

– Livsstilsendringer mer regelmessig søvn, pauser fra skjerm, nok drikke, mindre koffein og alkohol, god arbeidsstilling og stressmestring. Små korrigeringer i hverdagen kan gi stor effekt for mange.
– Fysioterapi og muskelbehandling ved spenninger i nakke, skuldre og kjeve kan fysioterapi, øvelser og avspenning redusere både frekvens og styrke på hodepinen.
– Akuttmedisiner reseptfrie smertestillende kan brukes ved sjeldne, milde anfall. Ved migrene og enkelte andre primære hodepiner finnes spesifikke akuttmedisiner som virker mer målrettet.
– Forebyggende behandling ved hyppig migrene, klasehodepine eller kronisk hodepine kan legen starte forebyggende medisiner som tas daglig eller som injeksjoner med faste intervaller. Målet er færre og mildere anfall.
– Medisinjustering ved medikamentutløst hodepine er gradvis nedtrapping av smertestillende helt sentralt. Dette bør ofte skje i samarbeid med lege, og kan kreve tett oppfølging.
– Spesialiserte prosedyrer enkelte pasienter med migrene eller andre nevrologiske smertetilstander kan ha nytte av nervelokale blokader eller andre målrettede behandlinger, vurdert av nevrolog.

For personer med langvarige, sammensatte plager kan samarbeid mellom fastlege, nevrolog, fysioterapeut og eventuelt psykolog være nyttig. Målet er ikke bare færre smerter, men også mer kontroll, trygghet og bedre livskvalitet.

Når hodepinen blir hyppig, endrer karakter eller gir uro, kan det være fornuftig å oppsøke en klinikk som har særskilt kompetanse på hodepine og nevrologiske lidelser. Nevrohelseklinikk har erfarne nevrologer og tilbyr utredning og behandling av ulike former for hodepine og ansiktssmerter. Mer informasjon finnes på nevrohelseklinikk.no.